Sildegarn

Sildegarn er dype garn som er beregnet til å flyte på blåser like under overflaten. Dybden er ca. 7 meter, så her bør man unngå at garnet kommer i for stor kontakt med bunnen. Krabber kan fort ødelegge både garn og fangst.

Materialet er i hovedsak multimonofilament med en lengde på 20 meter med en maskevidde fra 26mm til 28mm. Et 20 omfars garn tar bare den største silda. Til fiske etter matsild anbefales et garn fra 20 til 24 omfar.

Sildefisket kan foregå hele året, men silda varierer i kvalitet med årstiden. En fritidsfisker vil normalt være interessert i feit, fin matsild som ikke er for stor eller grov. Som oftest tenker vi da på såkalt feitsild.

Silda har raudåte som hovednæring. Raudåten kommer til syne på grunt vann på Vestlandet når temperaturen i sjøen øker utover i perioden mai-juli. På denne tiden kan lokale sildestimer sees helt i vannoverflaten. I beiteperioden øker sildas kroppsvekt betydelig, og i august-oktober vil kvaliteten på silda som regel være ypperlig. På mange steder finnes det fra gamle dager av såkalte sildegarnsett. Dette er steder hvor silda passerer eller oppholder seg på grunn av strøm og vindforhold som gjør stedene til gode beiteområder.

Ved setting av sildegarn er det vanlig å feste den innerste sildgarnlinen på land eller like utenfor tare-kanten. Typisk for en slik plass er dybden til bunnen er større enn garnets dybde helt inn til land. Garnet settes så rett ut fra land med en bøye i hver ende og passende ile stein ytterst. Ilens lengde ytterst bør være minst tre ganger dybden og strekkes ut slik at garnet holder på plass. I hver ende av garnets blyline festet det en garnstein slik at garnet får fin strekk. Garnet kan i tillegg settes på forskjellige dybder alt etter hvor dypt man tror silda går. Dette gjøres ved å måle ut på ilen for eksempel to favner fra bøya, og der lage en løkke hvor man fester flytelinens ender i løkken.

Tauet fra overflaten til garnets flyteline kalles slag.